Restaurantdrømmer, rariteter i fiskedisken og fridykking
Min interesse for fisk og mat begynte i 14-årsalderen. Drømmen var allerede da å åpne en fransk restaurant i en rolig fransk landsby. Jeg var veldig glad i mat og fikk mye trening på mor sine sauser, som trengte kulinarisk nødhjelp flere ganger enn jeg kan huske.
Som 16-åring ble Bergen Yrkesskole, hotell- og næringsmiddelfag veien mot min drøm, men etter skoletiden kom hindringen: Det fantes ingen lærlingplasser for en kokk, og hadde man funnet en lærlingplass ville timelønnen vært 28 kroner. Ikke all verden…
Læreren min, Knut, anbefalte meg å vurdere kjøttfag-linjen med et nytt fag som het butikkslakter. Dette kombinerte slakter, pølsemaker, kjøttskjærer og selger. Faget virket spennende og jeg kunne fremdeles vinkle meg tilbake til kokkefaget etter en liten “sidespesialisering”.
Årene gikk, og utdannelsen som butikkslakter var på plass. Stillingen som assisterende ferskvaresjef på Meny Åsane Senter ble mitt «franske kjøkken».
Det var nok her min nysgjerrighet for fisk og bifangst startet, med en fiskedisk fylt opp med alle delikatessene som kysten kunne tilby. Enghav leverte så mye fisk og spennende bifangst fra Nordhordland Fisk, som fiskeflåten til Leif Bugnøy kunne levere. Ingenting skulle kastes, alt skulle prøves, og snart ble diskene fylt opp med sypike, grønnstål, sanktpetersfisk, akkar, og andre spennende arter.
Etter noen år ble jeg kvalitetsansvarlig hos Enghav, med tilgang til alt som ble levert av fisk og skalldyr, både nasjonalt og internasjonalt.
Første håbrann-bifangst som jeg fikk håndtere. Denne var på ca 60kg, tatt like utenfor en Ålesund
Tiden gikk, og jeg ble etterhvert selger i Enghav, med ansvar for opplæring av butikkansatte. Jeg pakket trebåten og fikk holde mine «show» hvor jeg fortalte kunder om hva som finnes under havoverflaten. En slik opplæringsmulighet får man ikke gjennom bilder.
Igjen var det Nordhordland Fisk som leverte mesteparten av bifangsten. Gnisten var tent, og nysgjerrigheten bare vokste.
Her er vi på kjøttbasaren med trebåten.
I 2014 pratet en kamerat av meg om fridykking, livet under vann på ett innpust, og et kurs som man kunne ta for å lære dette. Min kjære kone Silje og meg ble inspirert, og kjøpte inn utstyr. Den samme høsten tok vi fridykkerkurs i regi av Frivannsliv.
Før middag hos svigerforeldrene mine på Halhjem 2. juledag, bar det rett i sjøen.
Mitt første dykk etter kurs.
Mangel på fritid grunnet barn
Sønnen vår David var bare 6 måneder på denne tiden, og vi «hadde ikke sovet» siden han kom til verden. Som småbarnsforeldre var det ikke lett å prioritere seg selv og egen hobby, livet skjedde og tiden gikk så altfor fort. Det er sikkert flere som kan kjenne seg igjen i dette utsagnet.
Men hjelpe meg så godt det var når vi først fikk prioritert en dykkedag!
Tiden gikk og ungene ble større. Plutselig en dag kom jeg over en stillingsannonse på Finn.no som «hoppet mot meg» ut av telefonen.
“Frivannsliv søker etter kundeansvarlig. Ønsker du å jobbe med hobbyen din i et ungt og spennende miljø med ansatte som brenner for fridykking?”
Svaret var et rungende JA.
Jeg klarte å overbevise ledelsen i Frivannsliv om at jeg var riktig mann for stillingen, selv om jeg sikkert skapte noen hundre meters fallhøyde av forventninger.
1. august 2021 var stillingen min…
Les del 2: – Hvor mange typer vingevester sa du?